Ekstrem svangerskapskvalme

Uff,jeg kjenner den igjen bare ved å skrive om det... 

Fra uke 6 til ca uke 14 var jeg mer eller mindre sengeliggende. Av og til var jeg i form til å reise på familiebesøk i helgene,men var for det meste liggende selskap der også. En sjelden gang når jeg kom meg på butikken, kjempet jeg meg gjennom nestenbesvimelser og kraftige brekninger. Og for ikke å snakke om luktene av alle matvarene. Var avhengig av å ikke havne i kø i kassa, for jeg klarte ikke stå oppreist særlig lenge. Det ble litt bedre når jeg kom ut i frisk luft, men ellers tok ikke turene på butikken mer enn max 2 min. 

Så fort jeg spiste noe, brakk jeg meg. Når jeg var sulten, brakk jeg meg. Samme når jeg luktet noe, og alt luktet jo helt forferdelig. Jeg har måttet bytte ut skyllemiddel,shampo,håndsåpe og dusjsåpe. Samboer får ikke, under noen omstendigheter, steke pytt-i-panne eller pommes frittes.Og fet mat takler jeg fortsatt svært dårlig. 

Jeg fikk jo ikke i meg særlig med mat. På det meste(!) fikk jeg ned 1,5 polarbrød med ost på,litt eple, eller litt vann pr. dag(!). Alt ville opp igjen. Vi snakker veldig uttørket og minus 6 kg. Det er ikke mye, mange som går ned det dobbelte. Jeg slapp unna sykehusinnleggelse. Men jeg lå nå bare der i senga her hjemme,hørte på lydbok, og gjorde ikke så mye ut av meg. Klarte ikke akkurat å fokusere på noe annet enn den forferdelige kvalmen. 

Jeg har aldri hatt så fysisk vondt(ja,jeg gleder meg til fødsel,hehe) og den kvalmen her, det var en uvanlig form for kvalme. Den ligner ikke på den man har ved oppkastsyken. Den fyller hele deg, i uendelig lang tid,konstant. Den tar ingen pauser. Ikke engang når man kaster opp.

Jeg var ikke særlig positiv til noe som helst disse 2 mndne. Jeg følte det rett og slett som psykisk terror. Folk får si hva de vil, men jeg får panikk av å tenke på å bli gravid igjen. 

Én kommentar

Karoline G. K.

10.05.2013 kl.22:50

Høres helt jævlig ut!<3

Skriv en ny kommentar

hits